Pandemi bremser energieffektivitetskapløpet

Energieffektivitet forventes å registrere den svakeste fremgangen på et tiår i år, noe som skaper ytterligere utfordringer for verden når det gjelder å nå internasjonale klimamål, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport torsdag.
Fallende investeringer og den økonomiske krisen har markant bremset fremgangen innen energieffektivitet i år, til halvparten av forbedringstakten sett de to foregående årene, sa IEA i sin rapport om energieffektivitet for 2020.
Global primærenergiintensitet, en nøkkelindikator på hvor effektivt verdens økonomiske aktivitet bruker energi, forventes å forbedre seg med mindre enn 1 prosent i 2020, den svakeste raten siden 2010, ifølge rapporten. Denne raten er godt under den som er nødvendig for å håndtere klimaendringer og redusere luftforurensning på en vellykket måte, sa IEA.
I følge byråets prognoser forventes energieffektivitet å levere mer enn 40 prosent av reduksjonen i energirelaterte klimagassutslipp de neste 20 årene i IEAs scenario for bærekraftig utvikling.
Lavere investeringer i energieffektive bygninger og færre nye bilsalg midt i den økonomiske krisen forverrer ytterligere den langsomme fremgangen innen energieffektivitet i år, bemerket det Paris-baserte byrået.
Globalt sett er investeringer i energieffektivitet på vei til å falle med 9 prosent i år.
De neste tre årene vil være den kritiske perioden der verden har en sjanse til å snu trenden med avtagende forbedring i energieffektivitet, sa IEA.
«For myndigheter som mener alvor med å øke energieffektiviteten, vil lakmusprøven være mengden ressurser de bruker på det i sine økonomiske gjenopprettingspakker, der effektivitetstiltak kan bidra til å drive økonomisk vekst og jobbskaping», sa Fatih Birol, administrerende direktør i IEA, i en uttalelse.
«Energieffektivitet bør stå øverst på gjøremålslistene til myndigheter som ønsker en bærekraftig gjenoppretting – det er en jobbmaskin, det setter i gang økonomisk aktivitet, det sparer forbrukerne penger, det moderniserer viktig infrastruktur og det reduserer utslipp. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å bruke langt flere ressurser på det», la Birol til.